Tim Haynes

2.Dan

Født:10.02.73



Jeg startet å trene karate i en alder av kun 7 år (1979/80) og jeg ble vel bare mer eller mindre plassert nede i en av Gunnar Nordahls første dojoer i Kr.IVgate (like ved Savoy). Mine foreldre ville vel sette meg på en idrett som kunne roe ned en litt aktiv krabat, samt at de ville få meg innenfor en sport som i tillegg til variert kroppsbruk også hadde andre viktige elementer. Vi kjenner jo alle vi karate-ka’s med respekt for kampsporten karate, at selvbeherskelse, respekt for andre og selvdisiplin er  aspekter som går igjen. DETTE ER TING SOM JEG DEN DAG I DAG FÅR GOD BRUK FOR!!!

Det hele startet altså for min del nede i Gunnar Nordahl’s dojo i KKC og Gunnar ble da også min første instruktør. Vi var mange små barn som begynte den gangen. Blant andre så trente jeg i starten med eminente navn slik som Olav Uleberg, Tor Inge Larsen, Sabine Lauw, Jochen Lauw og mange flere. Fra den ”gamle” garden, og ofte brukt som hjelpeinstruktører den gang,  husker jeg spesielt navn som Nigel H, Ole E., Mariann M, Tim S og Hans Olav L. De tvang oss små  gjennom harde oppvarminger og disiplinerte karatetreninger!  Jeg husker det som ren ”tortur” da mine små og lite utviklede knoker måtte herdes ved å plasseres på gulvet klar til push-ups! Men det gjorde da tydelig susen. I dag tror jeg at jeg uten problem kan ”dra til” i en vegg uten at det merkes noe videre! (Nå skal det poengteres at jeg til daglig ikke driver med slik aktivitet!).

Alle disse instruktørene hadde alle forskjellige ”egenskaper” som fortsatt sitter i meg. Jeg husker Nigel som den treningsivrige, muskuløse karateutøveren som lærte oss ”at storetåen må løftes for at yoko-gerien skal bli perfekt”. Ole var den strenge som vi  barna var livredde for, men som fikk oss til å le høyt da smilet hans kom fram fra skjegget og han på kun sin måte kom med en lur kommentar under trening. Ole har jeg forresten gått kamp mot en gang og han slår urettferdig hardt! Mariann var jenta som nok mange av jentene hadde som forbilde. Jeg vet ikke om hun selv vet det, men da vi små  gutter ble over 1m, smugkikket vi ofte på henne. Hun var da også flott og elegant der hun finpusset for seg selv på kata som skulle bli hennes sterke kort. Tim var den kraftige engelskmannen som alltid var blid og hadde mye tålmodighet med oss barna. Hans Olav fikk med sin utrolige korrekthet treningene til å bli ”virkelige” karatetreninger! Hans Olav er/var vel også en av de beste kumite dommerene jeg har sett dømme.

Dojoen den gang tror jeg at jeg kan karakterisere, uten å få noen på nakken, som relativt spesiell og helsevernet hadde trolig likt seg dårlig i den! Lufteanlegget var på den tid av den gode gamle sorten: ”åpne det lille kjellervinduet der borte” og tåfis-eimen lå alltid latent i lokalet! Garderoben var så som så også, men ”karateånden” var alltid til stede mye grunnet klubbens ”sjef” : Gunnar Nordahl.

Gunnar Nordahl har imponert meg mange ganger og det er ikke tvil om at vi små under 1m hadde han som vårt STORE forbilde. Han var og er alltid energisk i dojoen og med en aura av selvtillit rundt seg. Sunn selvtillit! En aura som smittet over på vi små som også forstod at han var en STOR mann utenfor dojoen også. Da han kom i dojoen med pokal på pokal etter å ha vært på stevner og vunnet både kata og kumite, forstod vi at ”vår mann” var best! Det ble da heller ikke bedre da han begynte å leke med tyngdekraften nede i dojoen!  Vi som medlemmer kunne overvære Gunnar’s løping-på-dojovegg i pausene! Han kom i hurtigtog-fart inne fra garderoben med sitt fryktede ansiktsuttrykk (kumite-face) og sprang opptil flere skritt på langs veggen til vår store undring! Var det magi og trolldom eller bare velutviklet Ki-kraft?! Uansett så ble han den komplette instruktør med både disiplinert hardhet og korrekthet, men også den myke sensei. På en unik måte husker jeg han avsluttet treningene for oss små under 1m ved å samle oss i ett hjørne med ham i midten. Her kunne vi i noen minutter få muligheten til å snakke om selve treningen og nesten alt løst og fast, og hvor Gunnar alltid avsluttet peep-talken med et råd på veien og om hvordan karaten kunne hjelpe en!  Prikken over i’en kom da han også gav oss det klingende navnet ”Bøtteknottene”. Jeg har den dag i dag, 20 år etter, fortsatt spart på min t-skjorte med Bøtteknott-logo overrakt av Gunnar!

I den senere tid har jeg fått utrolig mye ut av selve treningen når Gunnar har vært instruktør. Han er beinhard på bare den måten han kan være (og for lov til å være!). Som ”alle andre” har også min ryggrad (!) fått smake hans beryktete mae-geri forfra!  Men han gjør ”alt” dette på en måte hvor en etter treningen likevel ikke bærer nag til ham for at pizzaen nesten var på vei opp både pga. utmattelse og altså hans berømte frontspark. Da jeg senere skulle være så heldig å komme på landslaget i karate brukte jeg masse fra Gunnar's treninger i kumitesammenheng og det funka!!!

Årene gikk og beltefargen rundt livet skiftet fort til alle regnbuens farger! Da jeg kom til blått hadde jeg vært igjennom dojoskifte med KKC til Lovisenlund skole på Lund og med dette stod også klubbskifte for dør. Valget falt på Vågsbygd Karate Klubb (VKK) hvor en del andre treningskamerater hadde dratt. Bl.a. Olav Uleberg hadde meldt klubbskifte til VKK og da miljøet på den tid også var ungt i VKK fulgte jeg naturlig med. Lang avstand mellom bosted og KKC var også en årsak, men mest av alt var konkurransemiljøet i VKK godt utviklet og det  fristet en ”kampklar” tenåring!

Jeg ble godt mottatt i VKK med Terje Årdal i spissen som den ”evig unge” instruktør. Olav Uleberg var som sagt også gått over i klubben og vi ble fra den tid utrolig gode treningskamerater. Vi bygde også opp et godt vennskap utenfor dojoen. Olavs sparketeknikk er i en klasse for seg selv. Med sine lange ”stylter” klarer han også å oppmagasinere en enorm kraft som bl.a. den gamle slagsekken i KKC og min mage har fått merke!

I VKK skulle jeg også få den glede å bli kjent med Reidar Tan Torjussen som i ettertid også skulle bli en av mine aller beste venner!! Vi hang sammen i tykt og tynt både i og utenfor dojoen. Reidar var (er?) ”Karate Kid” som jeg så ofte hadde hørt om både av andre karateutøvere, men også av mange jenter! Han har da også alltid vært en sjarmerende gutt i hvit karatedrakt og med en vanvittig høy beltegrad rundt livet ift alderen sin!  ”Karate Kid” har overfor meg alltid vist et enormt talent som katautøver, men det var kumite som senere skulle gi han en fortjent plass på det norske landslaget i karate. Fortjent i den forstand at han i tillegg til å være en utrolig dyktig karateutøver rent teknisk, også er den utøveren som jeg tror har vært mest lojal overfor klubb, stilart og trener!!! Jeg tror jeg kan telle på to fingre de gangene Reidar ikke har hatt muligheten til å komme på trening og han har trent vel så lenge som meg! Men på tross av sitt talent er jeg ”stolt” av å kunne røpe en av Reidars litt svakere karatesider og det er at jeg som oftest vet hva som kommer i en kamp mot ham!!! Det skyldes heldigvis kun det faktum at jeg har trent ufattelig mange timer sammen med ham.  Dessuten utfører han disse spesielle teknikkene med slik hurtighet at andre sjelden klarer å finne ut av mønsteret hans.

Også Rolf Dignes fra VKK skulle bli en god kamerat både ”på og utenfor matta”! Rolf brukte vel kortest tid av oss alle på å få svart belte og å komme på landslaget. Mye skyldes nok den fantastiske fysiske formen han var i hele tiden. Han herjet mye med både nasjonale og internasjonale karateutøvere og vant utrolig mange stevner! Uten Rolf hadde jeg aldri blitt den fighteren som jeg selv klarte å bli!

Av andre navn fra ”storhetstiden”, da vi hadde et godt herrelag (sr/jr) og var som klubb godt representert på landslaget, husker jeg bl.a. : Trond E Steine (utsøkt sparketeknikk), Geir A Gundersen (hurtig og lur på matta), Bernt Sørensen (stor og kraftig med kjappe slagteknikker), Marek Zurawski + broren Gregor, Geir Rune (NINJA !), Morten Salvesen, Sabine Lauw (fra KKC), Bente Holum og mange, mange flere. Og selvfølgelig over oss alle med sin konstante tilstedeværelse: Terje Årdal.

Terje Årdal skulle bli den treneren for mitt vedkommende som skulle få meg på landslaget  i karate, samt gi meg DET som skulle til for at jeg faktisk ble så god at jeg vant mange stevner og mesterskap. Han har alltid krevd mye, Terje, og gav oss ikke ”fri” før HAN var fornøyd. Gjorde vi det dårlig på stevner fikk vi det til og med på fax, men gjorde vi det bra fikk vi klar beskjed ”jeg har jo alltid sagt at dere er like gode som de andre”. Og det trengte vi å høre da vi sikkert i starten av våre pokal- og medaljeraid på div stevner, var litt usikre. Terje fartet på min tid utrolig mye rundt med oss og takket være ham har jeg fått mange venner og bekjente i andre klubber i landet. Men mest av alt vil Terje stå for meg som den disiplinerte instruktør som ”alltid” vil holde liv i klubben sin og holde dørene varmt åpent for både nye og gamle medlemmer. Jeg tror han virkelig elsker å stå der forrest og lære fra seg sin gode og gjennomførte tolking av ”tradisjonell” karate.

Kort om gradering: jeg må jo skryte litt av at jeg aldri har stryket til en gradering! Og det er litt rart for jeg var alltid utrolig nervøs til graderingene, men fikk tydeligvis sparket og slått meg igjennom det hele på et vis. Olav Uleberg og Sabine Lauw er navn som går igjen på graderingsseddelen samtidig med mitt eget. Jeg tror til og med meg og Olav en gang til gradering ”kjente hverandre” så godt at vi hadde avtalt noen fancy teknikker som skulle treffe den andre under kumite-delen. På den måten skulle i alle fall DEN delen av graderingsprogrammet være i boks for oss begge to! Men det må ikke komme ut for da blir vi sikkert degradert!  Som ”alle” andre var det selvfølgelig STORT å få svart belte, men jeg kom jo fort ned for det var jo nå det hele startet!

Tidligere instruktør i Vågsbygd for barn og voksne. Også trener i Mandal Karate klubb. Tidligere styremedlem i VKK.

Av helt spesielle hendelser som jeg husker vil jeg til slutt nevne opplevelsen å få rede på at mange års hard trening skulle gi meg muligheten til å sy det norske flagget på gi’en! Senere skulle dette bl.a. gi meg muligheten til ”å leke” med Tommy Gabrielsen (tidl europa-og norgesmester) i en norgescupfinale og gjøre meg til vinner av norgescupen!  Helt spesielt var også det utrolige gode samholdet som vi ”gutta” hadde da vi reiste rundt på stevner!  Videre har ALLTID Tsutom Watanabe imponert meg med både sin ”spirit”, fysikk og åpenhet som sensei mtp hvor hans instruktører er i fra og ikke minst hans alder. Han har garantert alltid hatt en råere mawashi-geri en meg!  Så må jeg få lov til å skrive at jeg også har imponert meg selv litt  da jeg alltid har hatt motivasjon til å komme tilbake til sporten etter så mange alvorlige skader (akillesseneruptur, ligamentruptur i kne, ”knust” knoke og et beinbrudd) som jeg dessverre fikk i løpet av den tiden jeg var mest aktiv.

Helt på tampen vil jeg også kalle det en hyggelig opplevelse at jeg nå litt fra sidelinjen ser at noen tar initiativ til å få stilarten Shorin Ryu på ”internettkartet” med denne hjemmesiden. Her har virkelig Richard Haye (KKC) gjort et fantastisk arbeid for stilarten og sikkert sikret med dette godt besøkte nybegynnerinntak for de lokale klubber (Kr.sand) i lang tid fremover! Kanskje er dette også et nytt skritt nærmere et enda tettere samarbeid mellom nettopp de lokale klubber, noe som jeg alltid har ment er utrolig viktig!!!!!! Jeg oppfordrer da hermed også andre svartbelter om å ”komme på nett” og ta seg tid til å skrive noen ord om hva Shorin Ryu Karate Do har betydd for dem!

Selv har medisinstudier i utlandet og fortsatt litt ”knirkende” ben gjort at mitt sorte belte inntil videre er rullet pent sammen og lagt forsiktig i baggen! Men dersom tiden og helsen senere er der, håper jeg at jeg kan få trene karate igjen da det alltid har gitt meg utrolig mye både fysisk og mentalt!

Humor og karate er etter min oppfatning en unik kombinasjon, derfor et selvprodusert ordtak helt til slutt til gamle og nye karateutøvere : one hundred mawashi-geri’s a day, will surely keep bad guys away…J

Kontakt meg her !!

Benediktsgade 46, lejl 55 , 
5000 Odense C, Danmark

timhaynes88@hotmail.com

Tlf:908 46 880 el 
00 45 66 11 77 49