Født: 16.04.61.

Jeg begynte med karate i Januar 1980. Da startet også Mandal Karate Klubb opp i Mandal.

Vi trente de første årene på Ime barneskole. Det var Ole Endresen og Nigel (begge 1 kyu) som var trenere og de var strenge. Disiplinen likte jeg godt og husker vi stod i zenkutsu  i ”timevis” mens de rettet på stillingen.

Hans Olav Labas trente oss også noe senere, og jeg husker hvor inspirerende han var på stevner. Det var godt å ha Hans Olav i ryggen når vi gikk kamper. Vi reiste på Norges Cup stevner og hadde mye moro. Til å begynne med måtte vi først ha 10 stk. godkjente C-stevne (ikke hode kontakt) kamper før vi fikk gå  B-kamper. Selv var jeg aldri i Norges eliten, men kom til kvartfinalen i et NM i Stavanger og hevdet meg brukbart regionalt.

Jeg ble tidlig involvert i styret i klubben og satt som formann noen år. I forhold til dagens drift var vi skikkelige amatører, men for oss fungerte det ganske bra for vi var en entusiastisk gjeng. Jeg fikk også tatt C og B dommerlisensen .

I 1984 etter å ha gradert til 1.Kyu flyttet jeg til Farsund og startet helsestudio. Jeg måtte trene mye alene ( i realiteten ble det lite karate trening etter hvert). 3 år senere flyttet jeg videre til Sandnes og trente sporadisk ca. et halvt år i Stavanger Karate Klubb hvor Geir Larsen og Stein Rønningen var trenere. P.g.a. jobb situasjon ble treningene mer og mer sporadiske og jeg sluttet vel med å trene karate i 1988. Første gang jeg etter dette tok på Gi`n var i Januar 1999.  Det var deilig å trene igjen og jeg angrer ikke et sekund.

Jeg må selvfølgelig trekke frem Gunnar Nordal, som har betydd enormt mye for meg som utøver, trener og forbilde.  Som høyeste gradert i Mandal på den tiden reiste jeg ofte til Kristiansand for å trene. Gunnar ville ofte sparre litt før selve treningen eller i pausen. (Da var det jo greit å prøve han derre lange Mandalitten) Jeg husker spesielt en gang han feide meg og jeg gikk i bakken som en sementsekk. ”Ikke la meg gjøre dette en gang til!” sa han.  

Gunnar kom med samme teknikken og jeg klarte ikke å hoppe vekk/unnvike. ”Hva var det jeg sa?” fortsatte han. Jeg konsentrerte meg for å slippe å gå i gulvet for 3. gang (og kanskje få enda mer ”bank”) og klarte å steppe vekk, men Gunnar fulgte opp med en Ura Mawashi Geri og traff meg PERFEKT i bakhodet. Dette glemmer jeg aldri for kraften og plasseringen var så perfekt at det nesten var skummelt.

I dag har vi i Mandal Karate Klubb en meget flott Dojo. Det er mange som har gjort mye dugnad, men jeg vil trekke frem Yngvar Åge Nilsen som virkelig har stått på. Jeg håper jeg selv kan være med å bidra til klubbarbeidet og håper på mange år i fremtiden som karateutøver.