|
LEDER AV VENNESLA KARATE KLUBB
FØDT
18.09.75
Da
jeg som elleve åring i 1986 hadde så store problemer med
ekstremt hissige vekstsoner at jeg nesten ikke fikk på meg
fotball skoene, fant ut at jeg måtte prøve noe annet. Jeg
ble med en kamerat på karatetrening, og siden man ikke
trente med sko var
ikke valget så veldig vanskelig. Jeg var desidert
minstemann som begynte på nybegynnerkurset den gangen. De
andre var noen skrekkelig store gutter som alle kjørte
rundt på noen" blodtrimma pantere eller
korvetter", og følgelig fikk jeg mye "juling"
de første årene. Min første instruktør var Per Y.
Lorentzen, og jeg husker godt hvordan han "pushet"
og oppmuntret meg til å ikke gi opp for overmakten som mine
vesentlig større treningspartnere. Han er/var en særdeles
god inspirator og kunne holde noen "dødare" av
noen treninger. Han er også veldig glad i å prate, noe jeg
husker av og til ble utnyttet av" oksygen trengende
elever"; da han først hadde begynt å prate kunne ha
veldig vanskelig for å stoppe, og vi fikk oss noen
etterlengtede pustepauser.
Jeg
tror vi var rundt 20-25 stykker som begynte påbybegynner
partiet den gangen, men etter 4,5 års trening var det kun
meg og Vo Van Tan Nigha som var igjen, og klare for Shodan
gradering. Jeg husker jeg
var veldig stolt da jeg som 15 åring kunne knytte det sorte
beltet rundt magen.
Det
har alltid vært Kumiten som har vært" greia mi",
og jeg begynte tidelig å konkurrere. Jeg husker det første
stevnet mitt veldig godt, det var Shorin Ryu mesterskapet i
1988 (tror det var i Hånes hallen), kan aldri innbille meg
at jeg utførte så veldig mange konstruktive teknikker, men
jeg fikk i alle fall sølvmedalje og var veldig stolt. Tar
jeg ikke helt feil så var det den første medaljen Per Y.
Lorentzen "fikk" som trener, og det var jo selvfølgelig
veldig stas. Husker forresten jeg ble veldig imponert over
en liten spretten fyr med kålsvart belte rundt livet som
fighta og gikk kata som en voksen mann og hadde en haug med
medaljer rundt halsen, jeg fant senere ut at han het Reidar
Tan Torjusen.
Jeg
husker også veldig godt mitt første Senior Nm, det gikk av
stabelen i Haugesund i 1993. Det gikk kaldt nedover ryggen på
meg da jeg hørte hvem jeg skulle møte i første kamp i åpen
klasse; Morten Alstad-sæter, europamester og en av Norges
beste karatefightere i gjennom tidene. Etter tre minutters
knallhard fight, (i alle fall fra min side) var
sluttstillingen 6-0 i min favør, og jeg hadde altså slått
en europamester. Gjett om jeg var høyt påstå da jeg
kom hjem til kameratene mine? Jeg bør kanskje også tilføye
at Morten allerede var kommet til finalen i -80, slett med
en ankelskade, og for ikke å forverre skaden yterligere og
dermed gå glipp av finalen, bare "danset rundt og ga
meg poeng". Men det pleier jeg aldri å si til noen !!
Da
jeg i 1993 følte at jeg trengte nye utfordringer, meldte
jeg overgang til Vågsbygd Karate Klubb. Der fikk jeg sparre
og trene med de beste juniorene i landet, og mannen som helt
klart hadde vært med på å gjøre dem til det, Terje Årdal.
Min
første "nasjonale triumf" hadde jeg i jr.Nm 93,
hvor jeg traff Reidar Torjusen (han med det kålsvarte
beltet!) i finalen. Jeg overrasket vel de fleste inkludert
meg selv ved å slå den "uslåelige Torjusen. Av andre
resultater kan jeg nevne; sammenlagt seier i Norgescupen,
3pl. Sr Nm, pluss en rekke 1-2-3 plasser i nasjonale
stevner. Jeg var også i landslagsstammen for en periode,
der høydepunktet var deltakelse i jr Em i Slovakia 95. Jeg
har utrolig mange gode minner i fra den tiden da vi herjet
Norge med vårt etter hvert så merrinerte lag, som bestod
av Reidar Torjusen,
Tim Haynes, Rolf Digenes, Olav Uleberg og Bernt Sørensen.
Parallelt
med kumite treningen, var jeg også med på å drive
Vennesla Karate Klubb sammen med Tore Ommundsen. Vi fikk
klubben mer eller mindre i fanget, da vi i en periode hadde
stort frafall av trenere. Vi hadde valget mellom å legge
klubben død eller å halte videre, vi haltet videre, og
klarte å holde liv i klubben i noen år. Etter hvert var vi
så heldige å få
Rune Jonasen i fra KKC opp for å avlaste oss. Han fikk
raskt sving på sakene, og klubben begynte å blomstre
igjen. Rune og jeg tok forresten Nidan sammen i 1998. Rune
har nå trappet litt ned, og jeg har igjen tatt over
lederrollen i klubben. Klubben er for tiden inne i en bra
periode med alt i alt ca. 50 aktive medlemmer.
Kontakt
meg;
Mob
90564218
geir.adler@c2i.net
|
